søndag 14. oktober 2007

Utdrag fra elàs dagbok. Sted: Bendicion

Nà er det tredje dagen pà fincaen Bendicion, klokken er 8.30, solen steker allerede. Jeg sitter i sengen min, den stoerste i huset, en rikmannseng kaller det det, siden den ikke er bygd selv. Sengen er plassert midt i stuen, og rett overfor den befinner tven seg, som er et kjaerkommet familiemedlem med sine daglige sàpeoperar. Til venstre for sengen er den lille butikken som Marta (min mor) driver. Jeg har observert at hun flittig foerer regnskap i en bok. Det ser ut til at alle som handler hos henne har en egen side i boke sà de kan komme à handle hva de oensker for sà à betale senere. Hun har chips, nudler, margarin, is, brus, `kjaerlighet pà pinne, poelser, ris, kaffe, suppe, buljong og noe smàgodt. Chipsen henger foroeverig rett over sengen min, Diego foreslo at da kunne jeg bare sette meg opp i sengen om morgenen og forsyne meg med chips til frokost. Marta har kjoelskap og jeg fàr kaldt vann, noe jeg setter umàtelig pris pà under de varmeste hoeydepunktene i loepet av dagen. Men nettopp nà fundgerer ikke kjoeleskapet, "No hay luz!"; det vil si stroemmen ikke er til stede for oeyblikket. Vannet har derimot kommet tilbake i roerene, sà vasken kan bli fylt opp igjen. I tillegg til den rennende lyden fra vasken kan jeg hoere vulkanen buldre i bakgrunn ( den har lagd mye lyd idag), og ute i hagen stàr Marta og snakker i mobiltelefonen med barn og barnebarnet sitt.

I gàr hadde jeg to fulgle, nei tre fulgeopplevelser. Kom nettopp pà den tredje fordi hanen som er bundet fast bak meg flakset med de hjelpesloese vingene sine. Hanen liker nemelig à stikke av, sà det er nà blitt noedvendig à holde han i band. Noe som lett kan forstyrre nattesoevnen da hanen fàr for seg at det er pà tide à v`kne kl. 5. Jeg tror han holdt pà i en time i natt, med ca. 7 min mellomrom for hvert gal, akkurat nok tid til à sovne for sà og bli vekt igjen; regne torturen.

Den andre fulgeopplevelsen var en bitteliten blà fugl med vinger som propell. Den holdt seg flyvende med vinger som gikk i hundre mens den spiste nektar fra blomstrene pà traerne. Jeg mistenker at det var en kolibri, men mine fuglekunnskaper er beklageligvis ikke skarpe nok til à bekrefte noe. Sà den tredje fugleopplevelsen, noe av en annen sort, nà kan jeg nemlig bekrefte at det var en kalkun det dreide seg om. Men hvem skulle tro at en kalkun kunne vaere sà skremmende, det falt i alle fall ikke Kristine og meg inn. Vi syntes den foerst og fremst var beundringsverdig for sine flotte fjaer og stolte holdning. Ikke rart Kristine oensker à ta et bilde, men Kristine blingser og glemmer fotoetikkurset vi hadde med Reidulv; hun spoer ikke om tilatelse foer hun tar bilde og det fàr fatale foelger. "Aldri, aldri igjen!" sier jeg. Kalkunen ville nemlig ikke bli tatt bilde av og gàr derfor til angrep. Og det er ikke noe à le av, har du sett kalkunen? Nei! Den var gigantisk og livstruende. En ting var à bli jagd av aggresive hunder i Todos Santos, men à ha en forbanna kalkun med sitt skallede hode, hake som ballene til en àttiàring og fjaer reist til alle kanter; komme halt flaksende, halt loepende etter deg med nebbet klart til à vri deg soennefiller i stykker, er en annen sak. Skjoent "moren" til Kristine ìkke sà ut til à mene kalkunene var noe à vaere redd for, der hun stod og fikk seg en real latterkule, mens Kristine og jeg loep for livet, med hjertet langt oppi nesa!

3 kommentarer:

Anne-Marie sa...

La Bendicion jo! :) Ej gjekk u-land på Sund i fjor. E det noken som bur me Arnoldo og familien? Ej kjenne igjen beskrivelsane frå huset til Marta. He ho små posa me gul gelè i butikken sin?

Bror Aleksander Åmot sa...

Hei Elisabeth!
Gratulerer med dagen i dag 30.okt. Håper du har hatt en fin dag, iallfall spesiell bursdag.

Klem fra Amanda, Ragnhild og din storebror

Øystein sa...

Hei lillesøstera mi.
Ville bare gratulere deg så mye med dagen som var.
Vi følger med deg på nettet, og det er med et lite snev av missunnelse vi ser alt du får oppleve.
Du må kose deg den siste tida !
Vi er kjempeglad i deg og gleder oss til jula.

Mange klemmer fra stormfulle Sunnmøre. August,Amanda(på Lillehammmer for tiden), Trude og Øystein.